The last day

Herrefred og fader. Om under 12 timer skal jeg være på tur til Oslo, med ett tonn baggasje. Pakkinga har vært utsatt helt til i dag, og jeg er sånn ca ferdig. Men stresset ligger likevel der. Jeg må jo f.eks huske alle mulige ladere, og jeg har med meg 5 forskjellige toalettmapper, hver til sin sak. Strømpebuksene har tatt overhånd på kofferten og jeg gleder meg til å pakke ut alt.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg fordi jeg er så spent. Dette skal bli et av de beste årene i mitt liv, og jeg håper bare alt går rett nå. Og jeg kjenner jeg blir glad av å tenke på alle de herlige menneskene som jeg skal omgi meg med. Dessverre er dette faktisk siste kvelden min hjemme, og jeg har faktisk fått tid til både å slappe av, sett på komiprisen og nå venter jeg faktisk på at Mailén skal komme innom og prate litt mens jeg pakker, iom at det tar et par måneder før vi sees igjen. Jeg tror ikke det kommer til å gå opp for meg at jeg faktisk skal være "alene" i ett år, uten mamma og pappa, og uten alle vennene mine som jeg har hatt kontakt med ca. hver dag i over tre år. Men siden de aller fleste har klart det uten problemer så skal vel jeg også klare det.

Så, neste gang jeg blogger har jeg startet ett helt nytt liv, og jeg skal prøve så hardt jeg kan å oppdatere jevnlig slik at folk blir holdt oppdaterte.