Bijate

Torsdag formiddag bar det avgårde til Gardemoen og flyet som gikk til Alta. Det var en ganske så spent gjeng som satte seg på flyet, og det var jubel når vi endelig kom fram. Etter litt om og men, kveldsmat, info og slikt, fikk vi fri og dro på: 

Og hang litt. For ute var det biiiitende kalt. Vi hang sammen med Mari og Eirin, to av de innfødte, for å få litt... sosialt. Mens vi venta på at vinneren av Finnmarksløpet skulle komme inn. Rundt klokka 2100 var det kommet masse folk så vi dro etterhvert ut for å stå i sikkert 14 minus. Rundt ti-tiden kom han endelig inn, Ralph Johannesen er det snakk om. Samboeren til fjorårets vinner. En-gangs-opplevelse kan man kanskje si. 

Det vi kom for å gjøre var Altanatta. En tolvtimersopplevelse som i seg selv gikk ganske fort og greit. For første gang i hele mitt liv var jeg konfransier. Takket være Marius kom jeg meg godt igjennom det uten latterkrampe. Men, thanks to Gulli, vår teamleder for reisen, gikk alt skeis ca 0515. Gulli eksprimenterte med ekko på miksebordet og hadde det sikkert kjempegøy. Jeg, derimot, var kanskje litt lite mottakelig for spøk og morro så tidlig på morgenen, så idet jeg skal rope ut vinneren av sumobryterturneringa, setter Gulli på ekko og i et kort øyeblikk klarer jeg å rope ut Gulli. Altså feil navn. 10 poeng til meg, og vi går videre med noe annet. Det var utrolig kult å være i Alta. Spesielt siden jeg hørte mer samisk enn norsk på enkelte tidspunkt. 

Om dette ble litt langt, kan du trøste deg med at det kommer mer. Søndagsmorra var jeg i en tilstand som kanskje best beskrives som søvndrukken, og Ingrid Nord fant ut at jeg muligens hadde 1 i promille, siden jeg ikke hadde sovet på godt over 20 timer. Flott det. Men vi kom oss i allefall hjem til Oslo etterhvert, når vi hadde takket for oss. 

I morgen drar vi, lyd&bilde klassen til Lillehammer for å være med på Amandusfestivalen. Det blir kult. I can't wait. Og tilbake igjen på torsdag, før det blir PÅSKEFERIE på fredag. Hu-hei hvor det går. Snakkes!