Av og til treffer jeg mennesker som jeg virkelig blir bergtatt av. Menneskene har noe veldig, veldig fint ved seg, eller vakkert, som på mange måter ikke kan beskrives.
Pål Moddi Knutsen er en sånn fyr, og jeg husker ham fra en Natur og Ungdom leir i Bærum. Han spilte på Ut av vår hule i fjor, og jeg ble enda litt mer fengslet. Noe ved ham er det i allefall. Og jeg liker ham, og musikerne hans. Dessuten gleder jeg meg til plata hans kommer, en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar