Jeg elsker natten. Den er så fredfull. Så deilig. Så vakker. Hvis jeg er alene, sånn som nå, så kan jeg gjøre hva jeg vil. Jeg sitter nemlig i stua i første etasje og hører på Thomas Dybdahl. Jeg er rød og sår rundt øynene, og jeg er sliten etter en lang dag. Det har vært mye hulk, latter, tårer og glede. Det har vært fine ord, gode klemmer, morsomme historier, utallige minnebøker å skrive i, fint folk, og herlige minner. Jeg skal opp tidlig i morgen. Som nevnt er mamma og pappa i byen og jeg skal ned og hente de samt kjøpe vannfast mascara. Kjenner jeg meg selv rett så blir det hyling i morra óg.
Jeg har planer om å vaske litt i etasjen. Eller i allefall sette skoene på plass, rydde litt i stua og glo på oppvasket som står på kjøkkenet. Vet dere, vi har, eller guttene, har fanget et sølvkre og det står nå i en kopp på komfyren. Kanskje ikke den beste plassen å ha det på, men det er morsomt å se om den fortsatt lever når jeg sjekker den. Dette er kanskje et av de mer rotete innleggene på lang tid, men det får være. Jeg er et kaos, og jeg gleder meg faktisk litt til søndagskvelden når jeg kan slappe av.
Håper dere har en fin kveld/natt videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar